Vestlandet

Landsdelen med de flotte kystkommunene.

Vestlandet er en av Norges fem landsdeler, og består av fylkene Møre og Romsdal, Sogn- og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Landsdelen består av totalt 120 kommuner og 22 byer. De største kommunene på Vestlandet er Bergen, Stavanger, Sandnes, Ålesund og Haugesund. Rundt en fjerdedel av Norges befolkning bor innenfor landsdelen, som utgjør 18,1 prosent av arealet i Fastlands-Norge. Naturen varierer fra høye fjellområder i øst til fjorder langs kysten.

De fleste byene ligger ved kysten. Det er også her innbyggertallene er høyest. Landskapet kjennetegnes av en fjellkjede, som oppsto for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Nord for Stavanger er landskapet preget av flere store fjorder. Den dypeste og lengste fjorden er Sognefjorden, som er 1.300 meter dyp og 200 km lang. Fjellene reiser seg over 2.000 meter over havet.

Bergen: Regntung handelsby

Bergen er Vestlandets største by og kommune med sine rundt 280.000 innbyggere, og fram til 1314 var Bergen hele Norgesveldets hovedstad. Byen var eksporthavn for både Vestlandet og Nord-Norge i flere århundrer. Mellom 1350 og 1750 var byen en del av Hansaforbundet. Fra 1831 til 1972 var Bergen et eget fylke, fram til byen ble en del av Hordaland. Bergen er i dag Norges nest største by etter Oslo.

Bergen er omgitt av «De syv fjell», og byen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 ved navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Bergen er kjent for mye regn, og har i snitt 213 døgn med nedbør i året. Bergen er også sentrum for maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og næringsklynger. Flyplassen er en av Nordens mest trafikkerte, og havnen en av Europas travleste.

Stavanger: Oljehovedstad og matby

Stavanger er en kommune og by i Rogaland. Byen er Norges fjerde største bykommune med sine ca. 133.000 innbyggere, Norges tettest befolkede kommune og en av Norges eldste byer. Stavanger ligger på Nord-Jæren, og sammen med Sandnes, Sola og Randaberg utgjør Stavangerregionen landets tredje største byområde med hele 243.000 innbyggere. Bydannelsen av kommunen startet med bebyggelse langs Vågen og innerst ved Domkirken, som trolig ble påbegynt rundt år 1100.

Stavanger regnes gjerne som Norges oljehovedstad og energihovedstaden i Europa. Blant annet arrangeres en av verdens største olje- og energimesser, ONS, i Stavanger annen hvert år. Hver sommer arrangeres også Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Ellers er Stavanger kjent for monumentet «sverd i fjell». Dette er tre store sverd som står i berget i Hafrsfjord, til minne om slaget i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

Sandnes: Sykkelbyen

Sandnes er med sine 76.000 innbyggere den syvende største byen og åttende største kommunen i Norge. Byen ligger lengst nord i Jæren i Rogaland, og var opprinnelig mest kjent for sin leirproduksjon og pottemakerindustri. I dag er Sandnes mer kjent for blant annet sykler og garn, mens næringslivet i stor grad preges av petroleumsvirksomheten, slik som i Stavanger. Sandnes er også målet for Nordsjørittet, og regnes som Norges sykkelby.

Hver sommer arrangeres Blinkfestivalen i sentrum av byen. Da møtes verdenseliten på ski og skiskyting, og går på rulleski i en løype som lages til hvert år. Sandnes huser også Vitenfabrikken, som er en del av Jærmuseet. Museet formidler blant annet kunnskap om naturvitenskap og teknologi gjennom mange forskjellige utstillinger. Kommunen er Rogalands tredje største landbrukskommune, og bosetningen i kommunen kan spores 6.000-7.000 år tilbake i tid.

Ålesund: Jugendstil og eksportby

Ålesund er en kommune i Møre og Romsdal, og ble opprettet som et formannskapsdistrikt i 1837. Etter en bybrann i 1904 ble byen gjenreist i jugendstil. Kommunen omfatter Ålesund by og store deler av tidligere Borgund kommune. Innbyggertallet er på ca. 47.000. Kommunen ligger ytterst ved fjordene på Sunnmøre, og er et knutepunkt for regionen. Næringslivet består mye av eksport. I 2020 blir Ålesund sammenslått med Sandøy, Haram, Ørskog og Skodje.

Haugesund: Sildebyen

Haugesund er en by og en kommune som ligger nord i Rogaland fylke. Kommunen ble skilt ut fra Torvastad i 1854, og grenser til både Tysvær, Karmøy og Sveio. Haugesund har et innbyggertall på ca. 37.000. Haugesund er regionsenter for Haugalandet og Sveio og Etne i Sunnhordland. Haugesund er en relativ ung by, som vokste fram fra midten av 1800-tallet, som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor byen.

Fjordsightseeing på Vestlandet

Det finnes over 1000 fjorder i Norge, men ingen er vakrere enn de Vestlandske fjordene. Stupbratte fjellsider og blågrønt vann er noe av det skjønneste Norge har å by på. Det ble bevist da vestnorsk fjordlandskap ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Mange turister kommer og blir bergtatt av disse fjordene hvert eneste år, sammen med det store naturmangfoldet og at det er så få spor etter menneskelig inngripen.

Det er mange måter å få sett disse billedskjønne fjordene. En enkel reisemåte er å komme seg dit med tog. De fleste byer og steder tilbyr både korte og lengre guidede turer med båt. Ferger går året rundt, og et stadig mer utbygd nett av tunneler og broer gjør reiser med bil, buss eller bobil enkelt og greit. Men den klassiske reisen går gjerne med Hurtigruten.

Hurtigruten

Et cruise med Hurtigruten kan trygt kalles en av verdens vakreste reiser. Den har en mengde ulike alternativer å velge mellom, og mange av reiserutene går innom de store fjordene på Vestlandet. Man kan velge å være med på kortere turer, eller ta hele reisen langs Norges kyst. Det er også muligheter å gå i land ved stoppestedene underveis og oppleve mange spennende steder.

Bergen er et godt utgangspunkt for en fjordekspedisjon på Vestlandet. Bergen ligger midt mellom de to største fjordene på Vestlandet – Sognefjorden og Hardangerfjorden, i tillegg til at byen har en fantastisk kystlinje med tusenvis av større og mindre øyer. Fra Bergen kan du også komme deg innerst inn i fjordene og tilbake på én og samme dag. Norway in a Nutshell er den mest populære fjordutflukten i Norge.

Sognefjorden og Hardangerfjorden

Sognefjorden strekker seg fra kysten nord for Bergen og inn til Jotunheimen og Jostedalsbreen. Den er mer enn 1300 meter på det dypeste og fjellene rundt stiger 1700 meter rett til værs. Fjellene innerst i Sognefjorden er blant Norges mest populære turområder. Her ligger blant annet Jotunheimen og Jostdalsbreen og flere andre nydelige steder. Man kan rafte, gå på topptur, klatre, stå på sommerski eller sykle på historiske veier.

Hardangerfjorden er 179 km lang og dermed den tredje største fjorden i verden. Hvis Sognefjorden er kongen av alle fjorder, er Hardangerfjorden definitivt dronningen. Denne fjorden har et landskap som kan trollbinde hvem som helst, med sine fjell og fossefall, isbreer og frukthager. Reiser man i mai måned, vil man også få med seg fruktblomstringen i Hardanger. Her kommer virkelig naturen til live og tilbyr et panorama uten like.

Lysefjorden

Ved den 40 km lange Lysefjorden finner man en av verdens mest kjente fjellhyller og utsiktspunkter; nemlig Preikestolen. Andre velkjente attraksjoner ved denne fjorden er Kjerag og Flørlis. Det er mange turistferger som trafikkerer denne fjorden og det er mange måter å komme seg til Lysefjorden på. Fjorden kan utforskes både fra buss, bil, båt eller til fots. Det går flere sightseeing-båter fra Stavanger og flere andre steder.

Preikestolen ligger på 604 meter, og turen opp dit er blant Norges mest kjente fjellturer. Mer enn 300.000 mennesker tar turen opp sitt hvert år. Den tar fire timer opp og ned igjen og er totalt åtte kilometer lang. Her bør man være godt forberedt, riktig kledd og i relativt grei form. Gode tursko, varme klær og et klesskift kan være greit å ha med seg.

Geirangerfjorden

Geirangerfjorden er selve juvelen blant fjorder. Denne klassisk skjønne postkortvarianten av en fjord står på listene over verdens flotteste steder. Fossefall som De Syv Søstre og Brudesløret sender kaskader av brølende vann nedover fjellsidene. Her kan man oppleve naturen enten fra båt eller kajakk, eller ta seg en tur opp Trollstigen som svinger seg oppover den bratte fjellsiden. Man kan komme til Geirangerfjorden både med båt, bil, tog og buss.

Der man ferder over

Ordet «fjord» er et norsk ord som har blitt internasjonalt. Det er et gammelt Vikingord som betyr «der man ferder over». Det er virkelig mange fjorder å velge mellom, og det kan være forvirrende med alle sidefjordene. Noen av dem er til og med mer kjent enn hovedfjorden de tilhører. Men uansett hvilken fjord man besøker, kan de aller fleste by på et spektakulært syn og en vakker opplevelse.

Kjeragbolten

Kjeragbolten er en stor turistattraksjon i Norge

Kjeragbolten ligger 1 132 meter over havet. Denne rager over alle fjell i Lysefjorden. Denne adrenalinfylte opplevelsen er en av de mest populære attraksjonene i Norge. Bolten, som ligger klemt mellom to fjell, er et av jordens store underverker. Bolten ligger altså i en kløft mellom to fjell, og på den kan du stå og ta dine bilder. Det er et utrolig kult øyeblikk.

Kjeragbolten ligger altså i Forsand i Ryfylke. Hit er det fint med en dagstur, som vi kan si er en middels krevende tur. Det vil ta deg ca. 4,5 timer tur retur. Det har lenge vært populært å bare nyte denne attraksjonen fra fjorden, men det har blitt vanlig å gå helt opp til selve attraksjonen. Det er et mål i livet for mange å komme seg opp hit.

Adkomst til Kjerag

Denne runde blokken av en stein, som sitter klemt mellom to fjell, er det ikke mange andre land eller territorier som kan skilte med. Dette er et helt unikt sted på jorden. Det er derfor det er blitt så populært å komme seg opp hit for å ta bilder. Da spør du deg sikkert, hvordan i all verden kommer jeg meg opp dit?

Du kjører til Øygardstøl, som ligger sør for Lysefjorden. Her er det en parkeringsplass med toalett og informasjon for turister. Du kan også komme deg til Øygardstøl ved å ta en ferje, som går til Lysebotn og videre til Øygardstøl. Du kan også kjøre via Sirdalen. Denne veien må du sjekke om er åpen før du drar. Velger du buss, så vil det gå busser fra Stavanger om sommeren.

Litt mer om veien opp til Kjeragbolten

Utenom sesongen er det viktig å ta forholdsregler, og det anbefales ikke å gå denne turen utenom sesongen. Hvis du skulle velge å ta turen, må dette gjøres med en guide. Videre er det viktig å ha med gode klær og fottøy. Pass på at skoene er komfortable, for du kan fort få gnagsår. Et skift med sokker og noe førstehjelpsutstyr anbefales å medbringe på turen.

For all del; ikke gå turen når det er mørkt. Det anbefales å stille spørsmål til en guide eller noen som har tips og råd. Hele veien opp er ganske krevende, så du må være ganske godt trent for å komme deg opp til Kjeragbolten. Det er en høydeforskjell på 570 meter. Som alle andre turer er det veldig viktig at du har været i bakhodet når du tar turen.

Et perfekt sted for foto

Dette stedet er et perfekt sted for dine Instagram-bilder. Her kan du vise til dine venner og bekjente at du har vært på et unikt sted, for dette er virkelig et unikt sted i verden. Det er ikke mange steder som har sånn natur. Du kan også ta bilder fra Lysefjorden, som det også blir fine bilder av. Det slår ikke følelsen av å være på toppen.

På toppen kicker virkelig den adrenalinfylte følelsen inn for fullt. Det anbefales å ha sterke nerver og god fysikk, når du er på toppen. Du kommer også langt med en dose positivitet i bagasjen. Er du en av de som ikke er fornøyde med å nyte synet fra Lysefjorden, kan du forvente deg en helt fantastisk opplevelse fra toppen av Lysefjordens mange fjell og tinder.

Noen severdigheter i Kjerag

Det er selvfølgelig en fantastisk utsikt fra andre steder enn Lysefjorden, fra for eksempel en ferge eller en sightseeingbåt. Det er utrolig mange basehoppere der om sommeren, og du kan være heldig å få synet av noen av disse basehopperne. Det har dessverre vært en del dødsulykker innenfor basehopping fra Kjeragbolten. Så for all del; ikke begi deg ut på et slikt påfunn om du ikke er erfaren.

Noen flere severdigheter

Lysefjorden en severdighet i seg selv, og du er garantert naturopplevelser selv om du ikke bestiger bolten. Her kan du se cruisebåter og sightseeingbåter flyte nedover fjorden. I et drømmelignende landskap er naturen det som er den store severdigheten. Denne 40 km lange fjorden er en enestående og unik del av vår norske natur. Du kan oppleve dette om du har lyst og penger til det.

Prekestolen

Det er ikke uten grunn at Prekestolen er en av de mest fotograferte stedene i Norge og Nord-Europa. Denne attraksjonen er for den mer aktive naturentusiast, ettersom det er litt av en fjelltur å komme seg opp dit. Belønningen når du har nådd målet og endelig kan ta steget ut på den verdenskjente Prekestolen, er uvurderlig. Her er du omringet av fjell, fjord og idyllisk landskap

Prekestolen er en bratt klippe, som befinner seg 604 meter over Lysefjorden. Området er helt naturlig, så her finnes ingen gjerder eller annen form for oppsatt sikkerhet. En oppfordres derfor til å opptre varsomt, spesielt når du nærmer deg kanten, ettersom det er fritt fall rett ned. Landskapet endrer seg på veien oppover, så selve fjellturen på vei opp til målet er også et eventyr i seg selv.

Beliggenhet

Prekestolen befinner seg nær Stavanger. For å komme seg hit må du ta ferge fra Stavanger til Tau, så kjøre til Preikestolhytta via Jørpeland. Dersom du velger å komme fra Sandnes, er det letteste alternativet å reise om Lauvik/Oanes-sambandet, for å så dra videre opp til Prekestolhytta. Strekningen har en stigning på 350 meter. Her er det lurt å ta med seg mat og gode sko.

Du trenger ikke å bekymre deg for å gå deg vill på vei opp, ettersom stien er godt merket med skilt som viser vei. Fra fjellturen starter til den ender, vil det ta rundt to til tre timer, avhengig av hvor god form du er i og hvor fort du går. Mange synes at en stor del av sjarmen på vei oppover, er å ta seg små pauser underveis.

Sesonger

Over 250 000 mennesker tar seg turen til denne populære turistattraksjonen hvert år. Til tross for at det er mulig å besøke Prekestolen året rundt, er hovedsesongen om sommeren. Flest mennesker velger å ta turen fra april til oktober, mens hovedsesongen er fra juni til og med utgangen av august. I sommermånedene er det veldig mange mennesker på veiene og stiene, noe som er greit å være forberedt på.

For å unngå de største folkemengdene i hovedsesongen, er det anbefalt å besøke Prekestolen på hverdager, så tidlig som mulig. Dersom du er eventyrlysten nok til å gå opp i mørket, for å kunne få med deg soloppgangen fra toppen, vil du ikke bare få med deg en spektakulær opplevelse, men det vil også være mer fredfullt. Det kan være lurt å ta en titt på værmeldingen, uavhengig av sesong.

Pakkeliste

Det er ikke uten grunn at dette er en av landets mest attraktive fjellturer. For å nyte turen best mulig, synes mange det er kjekt å ha med seg god norsk niste i sekken. Ta med kvikklunsj og kakao til ungene, slik at de blir motiverte helt til topp. Dersom det har regnet og er sleipt ute, husk gode støvler, både til deg selv og ungene.

Å ha med seg rikelig med klær og skift anbefales, spesielt i sommermånedene når det kan bli veldig varmt på vei opp. Myggspray, sitteunderlag og vann bør også pakkes i sekken. For ikke å glemme fotoapparat, slik at du kan fange utsikten og ikke minst minnene. Når du når toppen av Prekestolen, kan det være sterk vind, så her er det lurt med en vindtett jakke.

Historie

For over 10 000 år siden begynte isen, som dekte landet, å smelte. Denne formet Lysefjorden, og skar ut landskapet på en unik måte slik at også Prekestolen ble formet. Dette skjedde ved at store mengder jord og stein ble flyttet på, ettersom isen smeltet og regnes som et av verdens store natur-underverk. Den fascinerende historien strekker seg altså over ti tusen år tilbake i tid.

Sammendrag

Enten du velger å ta turen til Prekestolen på egenhånd, med familie eller venner, vil turen være uforglemmelig. Mennesker verden over har dette reisemålet på sin «bucket list», og dette er ikke uten grunn. Planlegg turen i god tid, slik at du sørger for å treffe godt med tanke på vær og sesong. Turen regnes ikke som veldig fysisk krevende, men noe koordinasjon og balanse vil være et pluss.

Trolltungen

Er omringet av mektige fjell

Fra Trolltungen kan du se helt til Folgefonna. Hvis du skulle ønske å gå ut på kanten, må du vise veldig varsomhet, da det kan være farlig. Du vil oppleve en virkelig adrenalinfylt følelse. Denne følelsen vil du kunne huske i lang tid framover. Du må regne med å stå i kø ganske lenge for å kunne gå ut på selve tungen for å ta bilder

Her er det ofte kø og veldig mange mennesker. Hvis du vil ta deg en tur opp hit, så er det greit å vite at turen starter i Skjeggedal og går helt opp til høyfjellet. Det er en høydeforskjell på 1 000 meter, og det vil ta deg ti til tolv timer å gå hele veien, hvis du er godt trent. Hele turen er merket, så du vil finne fram.

Fakta om Trolltungen

Trolltungen er en av de store turistattraksjonene i Norge. Den ligger 1 100 meter over havet. Her kan du ta dagsturer og nyte utsikten. Det er en 23 km lang strekning, når du velger å gå. Du må vite at dette er virkelig en krevende tur, så det er fint om du er godt trent før du begir deg ut på denne turen.

Videre er det fint om du tar med mat og drikke. Varme klær og godt fottøy er også viktig. Det beste er å gå denne turen i sesongen fra 15. juni til 15. september. Denne fantastiske turistattraksjonen ligger i Odda kommune i Hardanger. Det kommer turister fra hele verden for å besøke dette stedet hvert år. Du må forøvrig ikke finne på å gå til Trolltungen ved sterk vind.

Adkomst til Trolltungen og viktige forholdsregler

Kjører du egen bil, er det mange muligheter å komme seg hit på. Du må først komme deg til Odda, som kan kalles en by i nordisk forstand. Videre går veien til Tyssedal, som er seks kilometer fra Odda. Følg skiltene Skjeggedal og Trolltungen. Etter syv kilometer på veien, vil du komme til en parkeringsplass i Skjeggedal. Her kan du parkere på parkeringsplassen i Skjeggedal eller i Tyssedal.

Det du må være veldig påpasselig på før du begir deg ut på denne turen til Trolltungen, er at all aktivitet er på eget initiativ. Turen er veldig krevende, og det krever at du er forholdsvis godt trent. Og for all del, ikke gå opp Trolltungen under sterk vind eller tåke. Kommunen har vakter under hele sesongen, som hjelper deg på veien om det skulle oppstå problemer.

Veien opp til Trolltungen

Som sagt så er det vakter hele veien, og det går merket sti for deg å følge hvis du ikke har vært der før. Stien er bratt i begynnelsen, som ikke er så uvanlig når du er på Vestlandet. Det er 450 meters høydeforskjell i de første halvannen kilometerne. Dette vil du merke, om du ikke er godt trent fra før av. Du vil særlig merke det i lårene.

Det er viktig å gå i sitt eget tempo, med pauser innimellom, hvis du skulle trenge det. Det kan være lurt å snakke med en lege, for å vurdere om helsen din er forsvarlig nok til å dra ut på en sånn tur. Men ikke fortvil, du kommer også langt med litt viljestyrke og positivitet når du tar denne turen. Du vil absolutt like utsikten og den fantastiske friske luften.

Annen viktig informasjon

Det er også veldig viktig å ha gode klær, like viktig som å ha med mat og drikke på veien. Det er veldig viktig med litt påfyll underveis. En liten sjokolade eller en appelsin vil få energien tilbake på topp. Kanskje bedre med en appelsin, som vil vare lenger for blodsukkeret ditt. Sjokoladen kan du bruke som et mål, når du har gått halve veien for eksempel.

Andre viktige elementer når du skal bestige Trolltungen

Det er også veldig viktig å ha med kart og kompass, lommelykt og noe førstehjelpsutstyr. Mobiltelefon er ikke nødvendig, og du vil ikke ha noe bruk for den der oppe, da det ikke er noen dekning på veien. Du kan være med på en guidet tur, om du føler deg mer komfortabel med en profesjonell guide. Dette kan anbefales om du er en nybegynner.

Trollveggen

I Romsdalen, i Rauma kommune, finner du Trollveggen. Dette er Europas høyeste loddrette vegg, med sine 1700 meter fra bunnen til toppen. Noe av fjellet henger 50 meter utenfor veggen, og fra toppen vil du få en fantastisk utsikt over Romsdalens fjorder og fjell. Trollveggen er blant annet et populært mål blant fjellklatrere, turgåere og basehoppere, og fjellet ble besteget første gang i 1965 av Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen, Jon Teigland og Odd Eliassen. Base- og fallskjermhopping ble forbudt i Trollveggen på 80-tallet etter flere risikable redningsoperasjoner og dødsfall. Det er likevel fortsatt tillatt å klatre i veggen og å ta en tur til toppen, om man ønsker det.

  • Europas høyeste loddrette vegg
  • Populært blant klatrere
  • Spektakulær utsikt

Gå til toppen

Om du ikke synes det er nok å se den ruvende Trollveggen fra bakkenivå, kan du ta bilen opp Trollstigvegen før du går resten av veien til topps. Toppen av Trollveggen er med andre ord ikke bare forbeholdt de som tør å ta veien til toppen via fjellveggen. Det går også an å ta hele turen til fots og nyte synet fra en tryggere vinkel. Fra en parkeringsplass på Stigrøra kan du følge en merket sti til toppen. Følg stien, som går mellom Stigbotnhornet og Storgrovfjellet, til Frokostplassen. Herfra kan turen videre se verre ut enn den er, med mye stein og ur videre mot Trolltindeggen. Har du gått fotturer tidligere, vil du ikke oppleve denne turen som spesielt krevende.

Du trenger ikke bevege deg helt til toppen for å få med deg den flotte utsikten. Dette kan du også se underveis. Her ser du flere fjell og tinder, elvene langt under deg og kanskje kan du vinke til de som valgte å studere Trollveggen på avstand. Det største sjokket vil du nok uansett få når du kommer på toppen av Trollveggen og ser utfor kanten. Her ser du tusen meter rett ned, og det anbefales å ikke gå for nært kanten av stupet. Skulle du være ute etter et skikkelig adrenalinkick, kan du vurdere å gjøre som spanske Kilian Jornet i 2018. Han sto på ski hele veien ned. Dette anbefales ikke med mindre du er svært, svært erfaren.

Et eldorado for klatrere

Hele Romsdalen, og spesielt området rundt Trollveggen, regnes som et eldorado for klatrere. Selv om det i de tidligere år var mye ulykker i området, har dagens klatring og utstyr blitt så trygg at flere har begitt seg ut på å bestige veggen via de mange rutene du finner der. En av disse rutene er Norskeruta, som i 2008 ble besteget for første gang. En av grunnene til dette er den store aktiviteten med ras som har vært i veggen siden 1997. Trollveggen er i konstant forandring og er derfor svært utsatt for ras hele året. Skal du klatre Norskeruta, må du forbi noen av områdene som er utsatt for ras.

Selv om Norskeruta ikke er hverken lang eller krevende, var det ingen som turte å begi seg ut på den før i 2008. En av grunnene til dette var alle rasene som hadde gått i Trollveggen. Når du skal gå inn der oppstigningen til Norskeruta starter, må du forbi soner i fjellet som er svært utsatt for store ras. De siste årene har derimot de fleste rasene gått i Bruraskaret. Du må krysse dette området på vei inn, men selve innsteget til Norskeruta har i senere år vært uberørt av stein som faller ned fra fjellmassene. Ønsker du å klatre i eller rundt Trollveggen, er det Bergen Klatreklubb som har oversikt over de beste rutene i området.

Trollveggen besøkssenter

Ved foten av Trollveggen finner du Trollveggen besøkssenter, et flott bygg med store vinduet som gir deg utsikt til Trollveggen innenfor senterets trygge vegger. Inne på senteret kan du se film om Trollveggens historie. Her får du blant annet se klipp fra basehopp, fallskjermhopping og klatring i fjellet. Om du ønsker å bli bedre kjent med all ekstremsporten som har blitt uført i Trollveggen i all sin tid, er besøkssenteret noe for deg. Her kan du få et lite adrenalinkick via andres utfordringer i fjellet. Om du kun ønsker en rolig dag, kan du ta en tur innom den 200 kvm store suvenirbutikken, nyte deilig mat i kaféen eller bare studere fjellet.

Landbruk på Vestlandet

Vestlandet er en norsk region bestående av de fire fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Av hele Norges landareal er kun 3 % egnet til jordbruksproduksjon (Ca. 12 500 kvadratkilometer). 50 % er skog og 1/3 er myr. Østlandet har mest dyrkbar skog, mens Vestlandet og andre regioner har mer myr. Melk, egg, kjøtt og ull er viktige husdyrprodukter, og er laget av topp norsk kvalitet.

Antall gårdsbruk i Norge sank fra 200 000 i 1959 til 41 800 i 2015. En gjennomgående trend er at dyra beiter mindre enn før: de fores med kraftfor og kan gå inni et fjøs til de blir store og klar for slakting. I teorien kunne man derfor hatt et stort fjøs midt i Oslo sentrum. Men dette kan gå på bekostning av både kvalitet og næring forbrukerne får.

Distriktspolitikk

Økte forskjeller i inntekt mellom små og store garder er en bekymringsfull utvikling. Trenden at de store brukene har fått mer enn de mindre, noe Norges Bondelag reagerer sterkt på. Om man f. eks. har 20 dyr, får man under 20 000 kr i økte inntekter, mens et bruk med 45 dyr kan tjene over 100 000 kr. Det er derfor en stor forskjell i økonomisk støtte.

En stor redusering i jordbruksarealet er helt klart en utfordring på Vestlandet. Mye jord er ikke lenger dyrkbar, og dette kan være fordi vestlandsbønder ikke har fått tatt del i jordbruksveksten. Regjeringens jordbrukspolitikk dreier seg om at produsenter driver trygg og lønnsom matproduksjon som er vennlig overfor forbrukerne, bidrar til sysselsetting og verdiskaping rundt om i Norge. Samtidig er sentraliseringen av jordbruket en utfordring, som kritiseres sterkt av opposisjonen.

Selvforsyningsgrad

Norge har en selvforsyningsgrad på 48.6 %, noe som vil sa at vi i krisetider vil kunne ta relativt godt vare på oss selv uten ekstern import. Vi må allikevel regne med å måtte økte inntaket av f. eks. fisk vis-a-vis kjøtt. Kjøttproduksjonen har i midlertidig blitt tatt over av Østlandet, hvor man produserer på større bruk enn tidligere. Dette gjelder storfekjøtt, sauekjøtt, samt kumelk

Gardsbruk på Østlandet har relativt bedre vilkår enn Vestlandet. Satsing på korn i lavere områder i Østlandet er den nye trenden. For å øke matproduksjonen, kan man dyrke ny jord ved å lage enger eller åkre hvor forbruksvekster kan dyres. Selvsagt har klima, jordkvalitet og terreng mye å si, så ikke alle områder er dyrkbare. Forskere har konkludert med at dyrking av korn på Østlandet er det mest fornuftige.

Klimautfordringer

Bønder både på Vestlandet og Østlandet møter store utfordringer når det kommer til å redusere klimautslipp. Nydyrking kan gå ut over biologimangfoldet, føre til økte CO2-utslipp samt forurense vassdrag. Utfordringen med å dyrke gress er dog at drøvtyggere utnytter de nye gresslettene til å spise mest mulig, som leder til økt fordøyelse og store klimautslipp. Man må også regne med at klimaendringer vil påvirke mulighetene for nydyrking.

Husdyrprodusenter som produserer melk er generelt mest positive til å dyrke ny jord, mens korn- og andre plateprodusenter er mindre interessert i dette, til tross for at det nettopp er mer korn Norge trenger for å øke matproduksjonen. Kraftfôr fra utlandet er nok en viktig grunn til dette. Norge produserer mye kraftfôr selv, men mikser inn store mengder råvarer fra utlandet. For høy andel kraftfôr kan gjøre norsk landbruk sårbart.

Hva vestlandet kan bidra med

En større satsing på små og mellomstore gårder er kanskje Vestlandets beste håp. Der kan de gå fritt på beite i flott norsk natur, og dermed bidra til å bevare fine kulturlandskaper. For mye effektivisering fører til at natur tettes igjen. Man er selvfølgelig avhengig av drahjelp fra staten for at landbruket skal gå i riktig retning, men inntil videre bør Vestlandet fokusere på kvalitet framfor kvantitet.

Store utfordringer framover

Vestlandet sitt jordbruk er med andre ord i økende grad utfordret av sentralisering og Østlandets styrkede posisjon. Frykten er at kun de store brukene skal overleve, mens mindre bruk kan måtte legge ned fordi de blir dyttet ut av markedet. Forbrukerne har mye av ansvaret for utviklingen med å tenke stort; de skal ha billigst mulig mat. Da må bøndene øke produksjonen, og kan bruke mindre ressurser på fritt beite

Vannkraft

Vannkraft er Norges viktigste og mest enestående energikilde. Hvert år produserer vannkraft rundt 95 prosent av energien som vi benytter oss av når vi skrur på lysbryteren om morgenen, ovnen for å lage middag, og dusjen når du skal vaske deg. I denne artikkelen får du vite mer om hvordan denne energien produseres og hvor miljøvennlig den egentlig er. Vannkraft er fortiden og fremtiden.

Vannkraft er like enkelt som vann. Poenget er å benytte seg av kraften i det rennende vannet. Denne kraften blir skapt naturlig i naturen ettersom vann samler seg i høyden etter at snøen smelter eller simpelthen på grunn av regnfall. Deretter renner vannet ned i bekker og etter hvert elver. Grunnet den enorme mengden vann blir det en stor masse som forflytter seg med mye kraft. Dette kan utnyttes.

Vannkraftverk

Det gjøres ved å sette opp kraftstasjoner i disse vassdragene. De kan settes opp flere steder slik at det rennende vannet kan omgjøres til elektrisk energi flere ganger på vei ned. Man lager også vannmagasiner som er tilknyttet vassdragene, og som kan lagre en mengde med vann som kan lagres. Deretter kan forbruket av energien fra det lagrede vannet reguleres etter folks behov.

Steg nummer en i denne prosessen er selvfølgelig selve nedbøren som fyller opp elver og innsjøer rundt omkring i landet. Vannet styres av tyngdekraften dersom det holder normal temperatur, så dersom det ligger lavt nok, eller det blir varmt nok til at det omgjøres til sin flytende form vil det søke etter det laveste punktet som det kan ligge på. Det blir altså en bevegende masse.

Energi skapes

Denne massen kommer lett opp i høy hastighet på vei tilbake til havet eller innsjøen, og dermed vil den bygge en stor bevegelsesenergi. Det er nettopp denne energien man er ute etter å få utnyttet ved hjelp av kraftverkene. I Norge er vi velsignet med en del høydeforskjeller og mange innenlandske sjøer og elver som naturlig skaper denne energien. Det er også mulig å lage demninger for å utnytte vannet.

Som tidligere nevnt så må ikke man ikke utnytte det naturlig rennende vannet i det øyeblikket det renner. Det hadde ført til at man i perioder ville fått et veldig stort tilbud av strøm, mens i andre perioder ville det vært for alt liten produksjon. Vann kan lagres i magasiner som kan benyttes dersom det er behov for det på et senere tidspunkt.

Gjennom kraftstasjonen

Vannet sendes ned rør fra vannmagasinene og kommer til kraftstasjonen. Poenget er å få vannet til å fosse mot turbinene i så høy fart som mulig for å skape energien. For å få dette til å skje er rørene plassert i en veldig bratt vinkel slik at vannet fosser fortere. Herfra presses vannet inn i dyser, og det oppstår et veldig høyt trykk.

Vannet blir deretter slengt veldig hardt mot turbinhjulet på grunn av det høye trykket. Dermed begynner rotoren å rotere. Denne rotoren er tilkoblet en generator som omgjør bevegelsesenergien til strøm. Spenningen er på mellom 3000 og 10 000 volt for den elektrisiteten som blir produsert. Det høres kanskje mye ut, men det er det ikke. Strømmen må opp på 300 000 volt før den kan sendes ut.

Hva skjer med vannet?

Før strømmen sendes ut i husene til det norske folk må den gjennom en transformator som øker dets spenning til 300 000 volt. Men hva skjer så med vannet etter det har vært innom kraftverket og hjulpet til å produsere energien som man bruker til å lage strøm? Når det er ferdig i stasjonen blir det sluppet ut i elven igjen og fortsetter å renne nedover.

Videre

Vannet går kanskje innom en av de flere kraftstasjonene som ofte er bygget langs vassdraget, eller så siver det bare ut igjen i naturen. Vannet ender uansett opp med å fordampe opp til skyer, for så igjen falle ned som nedbør og prosessen starter på nytt. Dette er hvorfor vannkraft kan kalles en fornybar energikilde. Vannet forbrukes ikke, men brukes simpelthen i et steg for å lage strøm.

Oppdrettsindustri

Norsk oppdrettsindustri – Vestlandets gull

Norsk oppdrett har ikke alltid vært en stor industri. På 1970-tallet var det en håndfull fiske-entusiaster som holdt til å Trøndelagskysten, som hadde noen små merd på bare noen få tusen kubikkmeter. Til sammenligning rommer dagens merd opptil en million kubikkmeter. Dette er også en god illustrasjon på nettopp hvor mye denne bransjen har vokst siden den gangen, spesielt på Vestlandet. Dette er en industri som har opplevd en enorm vekst, og vi antar at den har blitt tusendoblet siden 1970-tallet. Det er ingen annen industri som kan måle seg med veksten som oppdrettsindustrien har hatt. Spørsmålet nå er om vi kan opprettholde denne veksten, og om den kan bli enda større.

  • En industri i vekst
  • Inntektsgivende og bærekraftig
  • Tusendoblet siden 1970-tallet

Store muligheter

Verdenshistorien viser mange eksempler på at mat ikke alltid har vært å finne i overflod. Sult har som regel vært normen og ikke unntaket gjennom menneskets historie. Dette har endret seg, spesielt etter andre verdenskrig – for de fleste land. Norge har en veldig gunstig fordel, ettersom vi har lange kystlinjer som fungerer utmerket godt for fiske. Det har som regel også vært gjennom fiske at innbyggerne her har livnært seg. Som nevnt så fant nordmenn også ut på 1970-tallet at vi ikke bare kunne fiske for eget konsum. Det var store mengder fisk, og så stort potensiale at vi også kunne selge det vi hadde til overs til andre.

Slik oppstod oppdrettsnæringen. Vi fant ut at vi kunne avle fram en mengde laks som er en veldig god fisk for matlaging. Det er en type fisk som er ansett som en delikatesse i mange deler av verden, som det derfor også en stor etterspørsel etter fisken. Spesielt Kina har de senere årene økt forbruket sitt av laks kraftig, og siden de ikke har så mye av den selv, så må de kjøpe det av Norge. Det er antatt at etterspørselen etter mat, og da spesielt mat fra havet, vil bli økende i årene som kommer. Og ettersom det oppleves økonomisk vekst i mange land, vil laksen bli mer etterspurt.

Også utfordringer

I et normalt lakseanlegg vil det kanskje være plass til over en million laks. Dette kan fort gi en verdi på over 25 millioner kroner. Det er ikke noen tvil om at dette er en lukrativ virksomhet, også når vi tenker over hvor mange anlegg det potensielt kan lages. Det er nesten ubegrenset med plass i havet, og selve varen er fornybar og bærekraftig. Industrien har selvfølgelig bidratt til mange arbeidsplasser og infrastruktur på Vestlandet. Men industrien er ikke blottet for utfordringer. Det er flere problemer knyttet til lakseoppdrett. Det har vært en del debatt om hvilken påvirkning oppdrett har på nærmiljøet, spesielt dersom laksen rømmer.

For dette er dessverre ganske vanlig, og laksen som er avlet fram i oppdrett er ikke egnet for et liv i den ville naturen. Det har for eksempel vært mye kritikk fra miljøaktivister og hobbyfiskere vedrørende at når oppdrettslaks rømmer smitter de villfisk med lus og andre sykdommer. Dette fører til massedød av fisk, noe som truer økosystemet og miljøet rundt. Dette var en stor debatt i Norge for rundt ti år siden, og mye kan tyde på at oppdrettsnæringen har fått mer kontroll over dette. i 2006 rømte rundt 900 000 fisk fra oppdrettsanleggene, mens de mer normale tallene er på rundt 100 000–400 000 rømninger.

En næring i vekst

Til tross for store utfordringer, så er fiskeoppdrett en næring vi estimerer vil fortsette å vokse. Det stilles likevel spørsmålstegn ved rømming og spredning av sykdommer, i tillegg til hvordan vi skal få plass til å utvide anleggene, samt hvordan vi skal få fôret et økende antall fisk. Det foregår omfattende forskning på hvordan vi skal lage fôret mest mulig billig og effektivt, men utfordringen knyttet til areal for anleggene kan bli forverret av tiltak for å forhindre rømming og sykdomsspredning. Uansett, denne virksomheten er en betydelig del av norsk eksportnæring, og vi vet med sikkerhet at etterspørselen for mat vil øke i årene som kommer, så utsiktene er gode

Vestlandet

Vakre Vestlandet – alltid mildt vær og frisk vind

Norges Vestland har landets høyeste verdiskapning med sin oljenæring, fiskerinæring, tradisjonell landindustri, handel, tjenesteyting og jordbruk. Ungdom kan ta høyere utdanning her, og det er nok av både jobbmuligheter og attraktive plasser å bosette seg, uansett om du ønsker bymiljø eller å bo landlig til ved havet eller til fjells. Golfstrømmen gir mildvær året rundt, og trafikkproblemer grunnet for mye snø hører til sjeldenhetene.

Vestlandet har så mye godt å by på, at folk som bor der knapt nok skjønner hva en trenger Oslo og resten av landet til. Eller som bergenserne gjerne sier det: «hva skal man vel med noe som helst utenfor kommunen sin?». Vestlendingene har vært vant til vanskelige tider i gamle dager og har en iboende arbeidsmoral om å stå på hardere for å få til store suksesser.

Norges første hovedstad lå på Vestlandet og Avaldsnes

Norge generelt, og Vestlandet spesielt, har en stolt vikingtradisjon å se tilbake til. Herfra dro vågale hardhauser ut på tokt og oppdagelsesferd, slo seg ned og dannet jordbrukssamfunn både i Storbritannia og Normandie, Frankrike. De oppdaget Island og Grønland og dannet de første, hvite, europeiske bosetningene i Nord-Amerika allerede for tusen år siden (USA feirer forresten vikingbragdene våre med en egen «Leif Erikson Day» hvert år den 9. oktober).

Da kong Harald Hårfagre bekjempet de øvrige småkongene og fikk lagt hele Norge under seg i ett samlet kongerike, la han kongsgården sin til Avaldsnes på Karmøy. Her gikk Karmsundet utenfor dagens Haugesund, og gjorde det enkelt å ha kontroll på skipsfart og handelsruten opp og ned kysten vår. I dag ligger det et eget historiesenter på Avaldsnes om vikingene, med en gjenoppbygget vikinglandsby like nedenfor.

Turistattraksjoner på Vestlandet

Vikinglandsbyen på Avaldsnes er blitt vist fram i over 120 land verden rundt, gjennom to sesonger av komiserien «Norsemen» på Netflix. Resten av Vestlandet byr på majestetiske fjellformasjoner som også er selvskrevne til filminnspillinger, reklamebakgrunn og turistmål for alle som vil sikre seg selfier i storslagne omgivelser. Prekestolen utenfor Stavanger er brukt i den siste «Mission Impossible»-filmen med Tom Cruise, og er populær for fotturister å oppsøke.

Trolltunga i fjellene utenfor Odda er et svært populært reisemål for folk fra hele verden. Oppe på Voss er naturen så spektakulær at de enkelt kan arrangere egne adrenalin-festivaler og ekstrem-uker med aktiviteter som tar pusten fra deg. Trollveggen i Møre og Romsdal var lenge et populært og livsfarlig utgangspunkt for basehoppere. Nå er dette forbudt etter flere dødsfall, samt dyre og vanskelige redningsoperasjoner.

Verdens vakreste veistrekninger

Ikke langt fra Trollveggen utenfor Åndalsnes, finner vi den ikoniske Trollstigen. Her snirkler veien seg i sikksakk oppover fjellsiden, med majestetiske fjell og fossefall langs sidene. Norges vakreste fjord, Geirangerfjorden, ligger like innenfor. Her står cruiseskipene i kø for å komme inn i sommerhalvåret og se på de naturskjønne omgivelsene. Nå diskuteres det å sette begrensninger på antall skipsanløp per dag. Det kan bli for mye av det gode.

Lengre nord på Møre finner vi Atlanterhavsveien. Alle norske bilturister bør unne seg en tur hit i løpet av livet! Her slynger veien seg opp og ned og mellom småholmene helt ute i havgapet mellom Molde og Kristiansund. Utallige bilreklamefilmer er innspilt her for visning over hele verden. De vakre dønningene fra havet er et vakkert skue å se. I fremtiden kan de bli en uuttømmelig energikilde til bølgekraft og vindkraft.

Plommer i Hardanger og jordbær i Valldal

Det milde klimaet på Vestlandet gir lengre vekstperioder for nyttevekster og planter enn i resten av landet. Kupert fjellterreng gjør det vanskelig å drive effektivt med stordrift, mens de bratte skråningene inni fjordene samtidig samler solstråler mer intensivt enn andre steder. Dette gjør at bygdene på vestkysten vår kan dyrke fram epler, plommer, moreller og jordbær med mer konsentrert, frisk smak enn ellers i landet.

Fremtiden er fergefri

Fiskerinæringen og industrien på Vestlandet er avhengig av å frakte utallige vogntog opp og ned kysten vår hver eneste dag. Lokalbefolkningen og tilreisende bilturister må vente i kø på ferge over fjordene. Derfor skal det investeres enorme milliardbeløp i årene fremover på å bygge gigantiske broer og undervannstunneler. Så spørs det hvor populært det blir å komme raskt fram i stedet for å se majestetisk natur utenfor bilvinduet ditt hele veien.